Lov, løftet og bønn.
Speiderloven:
Guds øye som ser deg hvor du enn ferdes, forteller:

§1 En speider er åpen for Gud og Hans ord.
Gud vil det beste for oss alle, også for deg. Han vet alt om deg, men vet du nok om han? Kjennskap krever både tid og innsats.  Å være åpen for Gud er å gi Gud en ærlig sjanse.  Det kan du gjøre ved å lese i bibelen, være med på gudstjeneste i kirken og lytte oppmerksomt når dere har andakt i troppen, patruljen eller andre steder.  Du kan også be til Gud og snakke med Han slik som du snakker med en god venn.

Teltet du reiser for trygghet og ly, forteller:
 

§2 En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.

Å ha ansvar for seg selv betyr å ta vare på sin helse og dyrke sine anlegg. Når du har funnet ut hva som er best for deg selv, vil du også få forståelse av hva som er best for andre. Vi har ansvar for hverandre - jeg trenger deg og du trenger meg. Som speider lærer du kanskje å ta bedre vare på deg selv enn mange andre gjør, og du har derfor et større ansvar for å hjelpe andre. 

Knuten som minner om godtørn for andre, forteller:

§3 En speider er hjelpsom og hensynsfull.

Gi en håndsrekning når du ser at noen trenger hjelp.  Tenk ikke bare på deg selv, men tenk på andre også.  Vis at du ønsker å hjelpe dem og vil at de skal ha det godt.  Skyld ikke på dårlig tid. Du har alltid tid til det du har lyst til å gjøre

Hjertet er vennskapets tegn som forteller:

§4 En speider er en god venn.

En god venn kan du stole på og også tilgi. Hvis vennen din gjør noe som du synes er dumt, så prøv å snakke om saken med det samme. Ikke gå din vei, selv om du er både sint og lei deg. Gjør mot venn det du vil vennen skal gjøre mot deg.

Det rene skjold som var ridderens merke, forteller:

§5 En speider er ærlig og pålitelig.

Si og gjør det du mener er riktig.  Hold fast på det du har gjort eller sagt, og ikke legg skylden på andre når noe går galt.  Pålitelig er du når andre kan stole på deg og du holder hva du lover.

Det spirende tre som trenger ditt vern, forteller:

§6 En speider kjenner naturen og verner om den.

Naturen kan du lære å kjenne ved at du er ute så ofte du kan og ser på hvordan dyr, blomster og trær vokser og trives sammen.  Bruk naturvett, og lær reglene for hvordan du skal oppføre deg i skog og mark. Vær naturvenn, og bruk naturen med forsiktighet.  Naturen er alles ansvar - også ditt og mitt.

Sportegn for veien du velger å gå, forteller:

§7 En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.

Gjør deg selv opp en mening om de mange spørsmål eller problemer du blir stilt overfor, men glem ikke at en sak kan sees fra flere sider. La også andre komme fram med sin mening og lytt til denne, men hold på din egen mening hvis du mener at den er den rette.

Varden som viser at toppen er nådd, forteller:

§8 En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.

Det er ikke like lett å få til alt du gjerne vil gjøre.  Det er vanskelige kan se enda verre ut om du gir opp med en gang.  Prøv om du kan finne en løsning, enten alene eller sammen med en annen.  Du lærer deg selv å kjenne når du står overfor en vrien oppgave: ”Skal jeg gi opp, eller prøve likevel?”  Det er når det kreves noe ekstra og du anstrenger deg, at du utvikles og blir mer sikker på deg selv.

En nying som brenner nøysomt, men sikkert, forteller:

§9 En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.

Du er nøysom når du benytter de midler du har til rådighet - evner, tid og penger - på en fornuftig måte. Du skal ikke sløse med verdier, men passe på dem og bruke dem riktig. Da vil du samtidig ha lettere for å klare deg selv uten å være nødt til å be om hjelp fra andre, men i stedet kunne yte bistand til den som trenger din hjelp.

Brorskapskjeden som knytter oss sammen, forteller:

§10 En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.

Jorden er skapt for alle og tilhører alle. Alle barn har rett til mat, klær og noen som bryr seg om dem.  Men menneskene er forskjellige, og vi oppfører oss ikke likt.  Du må lære deg selv å kjenne, men samtidig prøve å forstå og respektere andre.  Du er med på å gjøre det hyggelig å være sammen hjemme, ute og på skolen.  Dette er grunnlaget for fred i verden

 Valg språk.

Speiderløftet:

Jeg lover etter beste evne å:
- tjene Gud
- hjelpe andre og
- leve etter speiderloven

Speiderbønn:

Kjære far i høye himmel hør mitt hjertes stille bønn
Hvor jeg er i verdens vrimmel,
La meg ferdes som din sønn.
La meg leve deg til ære,
hedre Norge far og mor,
andre folk til nytte være,
lyde speiderlovens ord.

Flagg sangen:

Fold deg ut vårt frihetsmerke, fagre norske flagg.
Under deg vi vokser sterke, frem til frihetsdag.
Under deg på fredens bane, vil vi stevne frem.
Under deg, vår hedersfane, slå for frihet, hjem.

Fold deg sammen under sangen, fagre norske flagg.
Hjelp oss at vi under gangen, blir et virksomt lag.
Signe du oss i vårt yrke, viljen bli som stål.
Der kan kan gi oss kraft og styrke til å nå vårt mål.

Speider historie.
De første årene
1.august 1907 tente Robert Baden-Powell det første speiderbålet. På Brownsea Island ved Englands sydkyst var 21 gutter samlet rundt dette bålet som skulle få avgjørende betydning for millioner av jenter og gutter. Guttene var samlet fra forskjellige miljøer. Noen kom fra Londons østkant, noen fra fornemme pensjonatskoler

Lederen var ingen annen enn Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, speiderbevegelsens grunnlegger. Baden-Powell var født i London 22.februar 1857. Ved Jamboreen i 1929 ble han adlet ev den engelske kongen og tok navnet Lord Baden-Powell of Gilwell, men alle verdens speidere kalte ham bare B.P.

Kan du din speiderhistorie?

Robert Baden-Powell

Da Robert var 4 år, døde faren, og moren satt igjen med 8 barn under 14 år. Familien holdt godt sammen, og de klarte seg gjennom alle vansker. Robert var en frisk og livlig gutt, full av skøyerstreker og moro. Sammen med brødrene oppholdt han seg mye ute i naturen. Friluftslivet lærte Robert å sove i telt, lage varme i all slags vær, bruke kart & kompass, slå knuter, iaktta dyr og mange andre av de ferdigheter som han seinere lærte de første speiderne.

Da B.P. var ferdig med skolen i 1876, ble han fenrik i hæren. Årene fram til 1903 tilbrakte han som soldat i India og Sør-Afrika. Fra denne tiden fortelles mange spennende historier om opplevelsene og bedriftene hans.

I Sør-Afrika inntraff den begivenhet som først gjorde B.P.s navn kjent over hele verden. B.P. var øverstkommanderende i den lille byen Mefeking som ble beleiret av boerne. Under beleiringen ble det opprettet en tropp av gutter som gjorde innsats som ordonnanser og sykehusbetjening. Det var her B.P. for

B.P.s annet liv

Baden-Powell ble svært opptatt av hvordan man kunne gi gutter en sunn og lærerik oppdragelse. For å gjøre et praktisk forsøk samlet han de 21 guttene til leiren på Brownsea Island. Etter denne leiren var B.P. overbevist om at han var inne på riktig spor. Han skrev boka "Scouting for boys", som ble grunnlaget for "speiderbevegelsen". Da denne kom ut i 1908, ble de første speidertroppene stiftet.

Det var ikke B.P.s mening at boka skulle gi støtet til en ny organisasjon, men den skulle være et arbeidsprogram for foreninger som allerede var i arbeid. Men etter hvert som han reiste omkring i England, holdt foredrag, instruerte nye ledere og snakket til guttene, grodde speidertroppene fram som paddehatter, og han ble så å si tvunget til å lage en egen speiderorganisasjon.

I 1910 forlot B.P. militærlivet for helt å ofre seg for speiderarbeidet. Hans idéer hadde også fenget sterkt hos piker. B.P. utarbeidet derfor et program spesielt for piker. Som navn på pikenes bevegelse valgte han betegnelsen Girl Guide etter et berømt korps av veivisere ved nordvestgrensen av India. Korpset var kjent for sin praktiske sans og selvhjulpenhet. Sammen med sin søster Agnes Baden-Powell stiftet han i 1910 det engelske speiderpikeforbund.

Olave Baden-Powell

Baden-Powell giftet seg i 1912 med Olave St. Clair Soames. Hun var født 22. februar 1889 og var nøyaktig 32 år yngre enn B.P. De møtte hverandre under en båtreise mellom England og Jamaica, og det oppsto et varmt og varig vennskap mellom dem.

Olave var sterkt sosialt interessert og gikk med lyst og iver inn for de oppgaver hun arbeidet med. Det var derfor naturlig at hun tok aktiv del i speiderarbeidet. Hennes store innsats gjorde at hun allerede i 1916 ble den første landsleder for speiderpikene i England og drivkraften i oppbyggingen av speiderpikeforbundet.

Speiderbevegelsen blir verdensomspennende. Speiderbevegelsen spredte seg raskt over hele første gang ble klar over hva gutter kunne utrette når de fikk tillit og ansvar. 1888 utkom B.P.s bok "Aids to Scouting" (opplæring i speidertjeneste). Den var egentlig ment for speidere i hæren, men gutter kastet seg med begeistring over den. Guttene sluttet seg sammen i patruljer og øvde seg i speiding etter de råd B.P. gav i boka.

Hans tanker ble presentert i seks hefter, og han opplevde til sin glede at de ble ivrig lest, nettopp av dem de var beregnet for - ungdommen. Han så mulighetene til å lage et program, "Speiding i fredens tjeneste". For å prøve hvordan teoriene virket i praksis, inviterte han til leiren på Brownsea Island. Det som foregikk på denne leiren, ville nok mange kjent igjen også i dag, selv om mye naturlig nok hadde en annen form enn den dagens speidere er vant til. Baden-Powell ble nok av sin samtid sett på som svært radikal. Han ville blant annet jevne ut forskjeller i samfunnet, arbeide for fred og forståelse mellom alle folkeslag og drive opplysning om helse og moral. Aktivitetene skulle utvikle de ønskede egenskapene hos guttene.

verden. Under den første verdensjamboreen i 1920 ble B.P. utropt til speidersjef av de som var tilstede, og guttenes verdensorganisasjon ble dannet i 1922. Åtte år seinere ble pikenes verdensorganisasjon etablert og Olave valgt til pikenes verdenssjef. Speiderbevegelsen var blitt en internasjonal bevegelse.

Lord Baden-Powell holdt sin siste store tale til alle verdens speidere under verdensjamboreen i Nederland i 1937. Hans helse var ikke god, og han og Olave flyttet til Kenya hvor de bodde til B.P. døde 8. januar 1941

Lady Baden-Powell fortsatte sitt iherdige arbeid for speidersaken også

etter mannens død. Gjennom utallige reiser til speiderarrangementer

over hele verden knyttet hun sammen ringen av speidere, og hun var

aktiv like til sin død 3. juli 1977.